I Bibelen blir ikke døve fremstilt som mindre verdt eller mindre i stand til å forstå Gud. Tvert imot viser Jesus gjennom sine handlinger at døve har samme menneskeverd som alle andre.
I Markus-evangeliet møter Jesus en døv mann og kommuniserer med ham gjennom berøring, blikk og kroppsspråk – ikke bare tale. Det viser at ekte kommunikasjon ikke er avhengig av lyd, men av vilje til å møte mennesket der det er.
Jesus knytter aldri døvhet til synd, straff eller manglende tro. For ham er det hjertet, handlingene og nestekjærligheten som betyr noe – ikke hvilke sanser man har eller mangler.
Jesu holdning står i sterk kontrast til mange tanker i antikken, der døve ble sett på som ute av stand til å tenke eller lære. Hos Jesus er døve fullt og helt mennesker, med samme verdi, verdighet og plass i fellesskapet.
Aristoteles
Aristoteles mente at de som ikke kunne høre, kan ikke lære seg noe. Dermed forblir…